Siden den gamle fotobloggen forsvant, så vil det nok inni mellom dukke opp et og annet bilde som jeg tidligere har lagt ut. Dette er et av dem.

For så snart du snur ryggen til, så vet jeg hva som kommer til å skje med den nyvaskede bilen.

Denne veggen bare venter på en signatur eller to. Relativt nymalt må den være, for veggene like rundt, hadde sine karakteristiske svarte flekker fra spraybokser.

Når en av disse kommer mot deg, ja da flytter du deg. Denne står heldigvis stille og har gjort det en stund. Den er plassert ved stasjonen på Mæl fergekai ved Tinnsjøen. Og lyder ikke det kjent, så regner jeg med at Vemork, tungtvann og Andre Verdenskrig gjør det. Det var hit produksjonen av tungtvann fra Vemork ble transportert med tog, lastet ombord på fergene og forsøkt sendt til Tyskland.

De av dere som er kjent med historien, vet at tønnene med tungtvann aldri kom frem til sitt bestemmelsessted. Fergen D/F Hydro ble nemlig senket av norske sabotører den 17. februar 1944 ved hjelp av en tidsinnstilt bombe og ligger nå på over 400 meters dyp.

PS! Dette er ikke lokomotivet som ble brukt i forbindelse med transporten. Dette er av nyere dato. Nærmere bestemt 1958 og ble laget under betegnelsen Rj.B. 9. Det veier 60 tonn og kunne oppnå en hastighet på 55 km/t. Lokomotivet er utstyrt med 4 motorer og hver av dem yter 250 hestekrefter.

I området rundt Blå kan man se mangt og meget. Deriblant noen skikkelig flotte veggmalerier. Taggingen er ikke mye å se på, for hvor mye fantasi kreves det for å skrive ett par-tre bokstaver på en vegg med sort spraylakk egentlig? Er taggerne litt som bikkjer at de pisser opp etter en vegg for å markere territoriet sitt?

Men disse veggmaleriene er noe helt annet. Her kreves i alle fall et snev av oppfinnsomhet og ikke så rent lite kreativitet og talent i tillegg.

Selv i grått vær er utsikten fantastisk på vei opp mot Gaustatoppen. I det fjerne skimter man Hardangervidda tett innhyllet i tåke og regn. Det ble ingen tur helt til den øverste toppen siden den var totalt dekket av tåken. Ikke mye til temperatur heller selv om vi er i slutten av juli. Oppe på rundt 1700 meter var det knapt 6-7 grader og svært så vindfullt.

Og som god nerder man er, er selvsagt mobilt bredbånd og laptop’er medbrakt. Selv om man er i naturen, så kan man jo være litt sivilisert. I etterpåklokskapens navn ønsket vi vel strengt tatt at vi ikke hadde hatt slikt med oss, siden ryggsekkene ble heftig tunge.

Note to self: Trimme mer, for dette var sliiiiiitsomt.

Tilbake etter et lengre blogg- og fotoopphold. Lysten har vært der, men tid og andre faktorer har gjort at de gamle sidene ble liggende i brakk. Et seriøst serverkrasj ved hjelp av naturkrefter i form av lyn og torden gjorde at jeg ikke lengre stolte på en løsning i eget hus. Men nå som sidene er flyttet til en ISP med backupløsninger og alt som hører med, håper jeg igjen at jeg skal kunne opprettholde en viss form for oppdatering på fotobloggen. Så da starter jeg med noe sommerlig og lyst. En svipptur til Botanisk Hage fyllte minnekortet med en del bilder som jeg etterhvert legger ut.

Da dette bildet ble tatt, var den en eldre frue som fikk et aldri så lite sjokk da hun vandret forbi blomstene og det plutselig dukket noen opp mellom blomsterbeddene. For å få den vinkelen jeg ønsket måtte jeg nemlig legge meg ned på bakken, nærmest oppi beddet. Og da jeg plutselig spratt frem, er det vel mulig jeg forkortet livet hennes med noen minutter. Beklager frue, det var virkelig ikke meningen å skremme deg denne nydelige formiddagen.