Det får ikke hjelpe at det er tidlig søndag morgen og at senga fremdeles er min beste venn. Når lyset er som nå, ja da er man mer eller mindre forpliktet til å forsøke å videreformidle det. Nydelig lys over Senja.
Det har til nå vært en stille fotomåned for min del. Først med en drøy uke influensa og deretter jobb og reiser. Men endelig slapp jeg utenfor døra på egen hånd.
Disse gamle fiskehjellene er det ikke mange igjen av og dette er en av de få som står igjen på den nordlige delen av øya mi. Personlig syns jeg det er en skam at en så stor del av den nordnorske historien er revet ned.
Det ble en liten tur ut i naturen natt til årets siste dag for å fange nordlyset. Vi plasserte oss på det lille tettstedet Bleik (nesten nede i fjæra) og fikk noen bilder da vi rettet blikket nordover.
På grunn av en god del skyer, var ikke forholdene optimale, men når nordlyset bølger seg så fint, så ender man opp med noen gode treff på minnebrikken alikevel.
Og da rakk jeg akkurat å få med et bilde på årets siste ‘Himmelsk’ hos Petunia
Fordelen med å ha en jobb med varierende arbeidstider, er at man av og til slipper å stå tidlig opp for å få med seg det som skjer tidlig på morgenen – av den enkle grunn at man enda ikke har lagt seg. Så da lyset sakte men sikkert begynte å dukke opp, så satt jeg mer eller mindre og ventet med kameraet.
Stjerneklart, rundt 3 minusgrader, snø på fjelltoppene og et lite snev av nordlyset. Tror ikke jeg vet om noe bedre enn å da stå godt påkledd bak kameraet.
Et lite panorama med Risøyhamnbrua som hovedmotiv.
Da jeg var liten måtte man betale bompenger for å kjøre over brua. Riktignok måtte man kun betale når man skulle fra fastlandet og over til Andøya og ikke omvendt. Ikke rart det ble fraflytting – folk hadde vel etterhvert ikke råd til å kjøre hjem igjen.
Og da jeg var enda mindre var det ikke bru der. Da gikk det ferge over. Og fergen la til akkurat der hvor jeg står plassert og tar bildet.