Dette er en remastered utgave av et tidligere bilde og inspirasjonen kommer i grunnen fra fotokonkurransen til Petunia. Ble sittende å se gjennom alle bildene som til nå er sendt inn og da slo det meg at når vi tenker på landet vårt i slike sammenhenger, så ser vi alltid for oss bilder med naturskjønne omgivelser, smilende fjes og lykke. Det er nesten som når vi ser tilbake på barndommen. Vi husker alltid de lykkelige stundene, for hjernen vår er konstruert slik. De såre og litt vonde fortrenges og det gode og morsomme er det vi husker. Og det er i grunnen godt at det er slik. Vi skal huske det gode. Men av og til dukker det litt mer såre opp og slik bør det vel også være.

De fleste av oss er heldige her i vårt lille land. Vi har det godt. Slik er det derimot ikke for alle. For noen er livet mer enn flotte omgivelser, mer enn smilende fjes, glade venner og en trygg familie.

Så blant fastboende og turister med flotte klær, mobiltelefoner og kamera, sitter der noen med et gammelt trekkspill, ei lita eske med småmynter og håp om et fullverdig måltid og et sted å overnatte når natten kommer.

Dette er også mitt lille land…